Innledning:

I denne bloggen ønsker jeg å se nærmere på hvilke forhold som kan være viktige for å oppnå en god relasjon mellom lærer og elev.

Et sentralt tema for meg blir derfor lærerens oppførsel og holdning til den enkelte eleven. Forholdet elevene har til læreren kan ha stor betydning for læringsmiljøet. Jeg vil derfor forsøke å belyse hvilke konsekvenser denne relasjonen kan føre til for elevene både når det gjelder positive og negative sider. Jeg vil videre prøve å koble mine egne erfaringer opp mot teorier omkring relasjoner mellom lærer og elev. Jeg kommer til å reflektere over egne erfaringer eller forhold som etter min mening både har fungert bra og mindre bra.

Hoved temaet gjennom denne oppgaven, blir derfor å se på hvordan lærerens oppførsel og holdning bør være for å oppnå en god relasjon til elevene.

Hoveddel:

Den første tanken som dukker opp omkring det å skape gode relasjoner til elevene er trygghet. Jeg tror at det å skape så god trygghet som mulig mellom elev og lærer vil være helt avgjørende for å kunne skape gode relasjoner til elevene. For å kunne oppnå en god relasjon, må det være enkelt for en elev å ta kontakt eller søke hjelp av læreren. De må være sikre på at læreren er til å stole på og at de blir tatt på alvor når de tar kontakt eller ønsker å snakke med læreren. Tilliten vi viser ovenfor elevene vil være med på å påvirke tilliten elevene har eller får til læreren. Det vil derfor være viktig og ikke misbruke den makten læreren sitter inne med, men bruke makten som et redskap til å hjelpe elevene til å utvikle sine evner og muligheter (Bergem, 1998). Eleven må ikke være i tvil om at læreren virkelig bryr seg og gjør sitt beste for å hjelpe alle. Lærerens handlinger må oppleves som rettferdige.

Før jeg kom inn i skoleverket jobbet jeg mange år som leder for en forholdsvis stor bedrift og hadde ca. 18 arbeidere under min ledelse. På denne bedriften hadde jeg et svært nært samarbeid med arbeiderene. Vi jobbet sammen som kollegaer uten noe store skille mellom leder og arbeider. Dette fungerte meget godt og vi klarte sammen å håndtere de utfordringene som dukket opp.  Da jeg startet som lærer forventet jeg noe av denne samme typen samarbeid av eleven som jeg hadde hatt med mine arbeiderer/kollegaer og at elevene gjorde det de fikk beskjed om uten å tulle og tøyse.

I skolen derimot var det vanskeligere å finne en balansegang mellom det å være leder/lærer og “kollega/kamerat” med elevene. Jeg oppdaget egentlig ganske fort at elevene utnyttet situasjonene med at jeg var for mye “kompis” enn jeg var lærer/leder. Det var vanskelig å snu denne trenden, og det ble litt for ofte for mye uro både i klasserommet og på verkstedet.  Etter hvert forsøkt jeg med en strengere ledelse av klassen, men oppdaget da at jeg ofte havnet i situasjoner der enkeltelever direkte forsøkte å motarbeide undervisningen. Som igjen førte til uheldige situasjoner mellom meg og enkelte elever. Dette kunne til tider skape en dårlig stemning i klassen og et lite effektivt læringsmiljø.

Kjell Inge Bråtveit (1) snakket i sin forelesning om hvordan læreren kunne oppnå autoritet uten å være autoritær.  Han viser til forskning som sterkt underbygger at en autoritativ klasseledelse gir best resultat når det gjelder både faglige resultater og psykososiale forhold. Den autoritative lederen er målrettet og vil vise omsorg for dem han eller hun leder. Denne type ledelse vil bygge tillit, noe som igjen vil være selve bærebjelken i den autoritative klasseledelsen.

Jeg har selv erfart at det å få til denne typen klasseledelse vil være sentral i forhold til å oppnå en god relasjon til elevene. Og elementer som innlevelse, støtte, respekt, høflighet og samarbeid har vist seg å være svært viktige for å oppnå tillit og den rette balansen eller relasjonen til elevene.

I denne sammenheng blir det derfor viktig for meg å ta med Pål Roland sin publikasjon fra 2010 på lærerrollen og det autoritative perspektivet, hvor han viser forholdene mellom det å være autoritær, autoritativ, forsømmende og ettergivende (Roland, 2010).





Denne figuren kan hjelpe oss med å tenke over hvor vi befinner oss eller i hvilken retning vi bør bevege oss for å oppnå den gode relasjonen. For det er ganske tydelig i den daglige undervisningen at vi lærere stadig må bevege oss og finne balansen mellom disse to aksene på denne figuren. Denne balansen og hvor vi bør befinne oss vil variere og være forskjellig fra elev til elev eller fra klasse til klasse.

(1) Kjell Inge Bråtveit: Autoritativ klasseledelse, Forelesning ved HSH, avd. Stord 26/1-2012

Avslutning:

Etterhvert som jeg har fått mer erfaring som lærer blir det bare tydeligere og tydeligere hvor viktig det er å skape den rett balansen mellom lærer og elev. Ved hjelp av denne figuren til Pål Roland kan jeg som lærer bli mer bevist på min egen oppførsel og holdning til den enkelte eleven. Har man denne fremstillingen i tankene når man underviser tror jeg det vil være lettere å få til en autoritativ klasseledelse. Jo flinkere man blir til å finne den rette relasjonen til elevene, desto større trygghet vil elevene få til meg eller læreren.

Klarer man ikke å skape denne tryggheten, kan det være fare for at læreren og elevene jobber mot hverandre i stedet for å samarbeide. Dette kan igjen føre til et dårlig læringsmiljø i hele klassen.

Trygghet og tillit vil derfor være to sentrale elementer for å få læreren og elevene til å samarbeide mot et felles mål, mot et best mulig faglig og psykososialt læringsmiljø.

Litteraturliste:

Bergem, T (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal akademisk.

Roland, P (2010). Problematferd i skolen: Respekt. Stavanger: Senter for atferdsforskning, UIS

Sluttinnlegg basert på to kommentarer fra K og Ha ho:

Ønsker først og fremst å takke for de flotte tilbakemeldingene jeg har fått. Det er alltid hyggelig å høre at noen setter pris på og blir inspirert av å lese det jeg har skrevet.

I tilbakemelding fra K står det skrevet at man kan vokse på de feilene og erfaringene vi gjør, og at man kan bruke erfaringene når en skal jobbe med å utvikle en god relasjon til elevene, og dermed bli en bedre klasseleder.

Det er ingen tvil om at jeg som person og lærer har lært mye av de feilene og erfaringene jeg har gjort gjennom de siste årene. Man lærer etter hvert å bevege seg mellom de forskjellige lærer modellene eller rollene som kommer frem i Roland sin modell.

K ber meg komme med en mer utfyllende forklaring på hvilken makt vi lærere har.

Lærerne sitter på mye makt, både i forhold til å skape trygghet og tillit, men også i forhold til mer konkrete områder som vurderinger og karakterer. En autoritær lærer kan stå i fare for å skape frykt blant elevene i stedet for trygghet. Den forsømmende bryr seg gjerne ikke om elevene i det hele tatt, mens den autoritative læreren forsøker å bygge opp og hjelpe elevene fremover. Bruken av disse formene for makt, enten man gjør det bevisst eller ubevisst, kan få stor betydning, og vil vær med på å bygge opp eller bryte ned elevene.

Ha ho stiller spørsmål om vi egentlig må være så forskjellige fra elev til elev eller fra klasse til klasse.

Vi har alle vår egen personlighet og vår egen måte å være på. Vår egen personlighet vil helt klart være med på å påvirke lærerrollen vår og hvordan vi klarer å lede en klasse. Vår væremåte vil nok i hovedtrekk gjenspeile undervisningen uansett hvilken klasse vi er i. Samtidig tror jeg det er viktig at man hele tiden har i baktankene, og tenker gjennom hvor man befinner seg. Da vil det være lettere å korrigere vår egen oppførsel og væremåte etter behov.

Det vil nok være umulig å bevege seg fra ytterkant til ytterkant i Roland sin modell. I all hovedsak vil vi nok befinne oss omtrent på den samme plassen i modellen. Det blir derfor viktig å tilegne seg kunnskap slik at man kan korrigere oss selv ut i fra vårt eget ståsted. Både i forhold til enkelt elever og i forhold til hele klasser.

I bloggen til bigga (http://biggaen.blogspot.com) er det listet opp egenskaper til en autoritativ lærer. Og skal en lære kunne skape trygghet og tillit hos alle elevene må nok vi som lærere tilegne oss flest mulige av disse egenskapene som beskriver en autoritativ lærer eller en autoritativ klasse ledelse.

Målet med undervisning må i alle tilfeller være å skape et så godt klassemiljø som mulig, som igjen kan bidra til å bygge alle elevene oppover både faglig og sosialt og at vi lærere fungerer som en god voksen modell for elevene.